Brev med avslag - hva nå?

Dersom du får avslag på søknaden om familiegjenforening er det lett å få panikk. Det er lov å bli både sint og lei og kanskje egentlig også forbannet. Men det aller viktigste er hva man gjør videre. Mange ender opp med å føle seg små og maktesløse i møtet med UDI sitt byråkrati, men det er viktig å huske på at du faktisk har valgmuligheter selv ved et avslag:

• Du kan velge å ikke gi opp!
• ...Eller du kan gi opp, selvsagt

• Du kan flytte til et annet EØS-land, slik som Sverige, og senere flytte tilbake til Norge som EØS-borger. Dette kalles "EØS-løsningen", og mange som ikke møter inntektskravet i Norge velger denne veien. Google EØS-løsningen, eller søk på det på facebook og du vil finne mye god informasjon.

• Eller du kan klage på avslaget og prøve deg på nytt!

Her skal jeg beskrive hvordan man går frem dersom man vil klage på et vedtak/avslag. Det er viktig å huske på at når man klager på et vedtak må man forklare hvorfor man klager, altså hvorfor man mener at vedtaket var feil, og man må legge til nye opplysninger. Det er også viktig å huske på at man kommer til å havne bakerst i bunken igjen, og ta med saksbehandlingstiden i betraktning når man vurderer om man skal klage eller ikke. 

Du har 3 uker på deg til å klage fra du får vedtaksbrevet.

Tre uker er ikke mye til å hente inn ny informasjon og forberede en klage. Noen vil kanskje ha lyst til å engasjere en advokat, eller innhente nye dokumenter - jo kjappere du setter i gang med dette, jo bedre. Det er kun søkeren (den utenlandske) som kan klage, eventuelt kan man ha fått en fullmakt av søkeren til å klage. Selv om du ikke har på plass all dokumentasjon innen klagefristen må du sende inn klagen før fristen og heller gi informasjon om at resten ettersendes.  

Du må klage skriftlig

Klagen må være en skriftlig dokument - altså ikke en epost - som søkeren eller du (dersom du har fullmakt) skriver under på. Brevet sendes tilbake til de som fattet vedtaket, enten per post eller som et scannet vedleg på epost. Som regel vil det opplyses om hvor du sender klagen i vedtaksbrevet, derfor er det viktig å ta vare på dette. Du vil få bekreftelse per epost når klagen er mottatt. Legg ved ny dokumentasjon i brevet, eller skriv at denne ettersendes dersom du ikke har dokumentasjonen klar.

Hva bør klagen inneholde?
Du kan starte med å vise til datoen UDI sendte ut brev med avslag, samt si noe om når du mottok dette. Eksempel "Jeg viser til brev med vedtak om avslag på søknad om familiegjenforening i sak XXX sendt den 01.01.2015, mottatt den 04.01.2015. På vegne av søker, via fullmakt (se vedlagte kopi av fullmaktserklæring sendt inn den XXX), vil jeg herved påklage vedtaket."

Deretter vil det være naturlig å gå over til årsaken til at dere har fått avslag, og årsaken til at dere ikke er enige i avslaget. Eksempel "Årsaken til avslaget slik vi oppfatter det er manglende dokumentasjon som sannsynliggjør at referansepersonen vil møte inntektskravet. Referansepersonen hadde ikke enda startet i jobb da søknaden ble sendt inn, og skrev i søknadsbrevet at vi ønsket å bli informert dersom det var behov for videre dokumentasjon. UDI har ikke kontaktet oss for videre dokumentasjon på inntektsforhold, og vi mener derfor at avslaget er basert på et dårlig grunnlag. Nyere dokumentasjon på referansepersonens inntektsgrunnlag er lagt ved denne klagen."

Selv om det er mange følelser innvolvert i en sak som gjelder ens rett til familieliv og kjærlighet, kan det lønne seg å forsøke å skrive så faktabasert og nøkternt som mulig. 

Avslag fordi du ikke møter krav til inntekt

Den vanligste bakgrunnen for avslag er at den norske parten ikke møter krav til inntekt. Det er vanskelig å få omgjort et vedtak dersom du ikke kan bevise at du faktisk kommer til å møte inntektskravet. Dersom avslaget gjelder manglende inntekt i tidligere år og du ikke har vært student eller avgitt verneplikt er det vanskelig å argumentere for at du møter kravene, selv om du kanskje innfrir dagens krav. Er det spesielle omstendigheter som gjør at du ikke møtte kravene i tidligere år, men som ikke lenger er relevante (du reiste jorden rundt på oppsparte midler, for eksempel), så kan man prøve å argumentere for det. Jeg tør ikke si noe om det er noen nytte i dette.

Dersom det er det fremtidige (dagens) inntektskrav som er problemet, er en mulighet å søke mer arbeid. Jeg møtte ikke kravet til inntekt i min første søknad, men klarte på tre uker å få meg en jobb med turnus der jeg akkurat møtte inntektskravet. Deretter sendte jeg over en uttalelse fra arbeidsgiver,  og en utskrift av turnus og lønnsramme, sammen med min klage på avslaget.

Avslag på grunn av mistanke om proforma

Dette er en annen vanlig mistanke der gode råd er dyre. Her er det kanskje lettere å legge ved ny informasjon som sannsynliggjør at dere har et reelt forhold, men det kan samtidig være vanskeligere å vinne gjennom til UDI med denne. Jeg kommer til å fokusere mer på proformaanklager i senere innlegg.

Hvordan gifte seg med en utenlandsk statsborger i Norge

Selv om man må søke til UDI for å få forlovelsesvisum, så er det skatteetaten man går til for å få lov til å gjennomføre selve giftemålet. Man søker da om en "prøvingsattest". Det kan være lurt å jobbe med disse to tingene samtidig, ettersom mye av dokumentene dere trenger bør fremskaffes før man kommer til Norge på forlovelsesvisum, og mye overlapper. Som så ofte ellers når man søker familiegjenforening gjelder mantraet: "alltid beredt!".

Her er en link med informasjon fra nettsidene til skatteetaten om det å gifte seg med en utenlansk statsborger.

Kort fortalt om søknadskrav:
Dere trenger begge to å fylle ut en egenerklæring (Advarsel: veldig lite romantisk!), samt at begge må ha en "forlover" som går god for at dere er den dere sier og at dere bør kunne gifte dere. Dette er to separate skjema. Dere må også sende inn noen form for legitimasjon som bekrefter hvem dere er (se linken over for krav til denne dokumentasjonen). Det kreves også dokumentasjon på at den utenlandske parten har lovlig opphold i Norge når ekteskapet inngås. For vår del var dette noe vi viste frem da vi "booket time" for å gifte oss, ettersom vi søkte om å kunne gifte oss samtidig som vi søkte om forlovelsesvisum. Det siste kravet, er noe som omtales litt vagt på skatteetaten sine sider:

"En attest fra hjemlandet, eventuelt siste bostedsland, som viser at det ikke er noe som hindrer at han eller hun kan inngå ekteskap i Norge. Attesten må ikke være eldre enn fire måneder. Oversettelse kan være nødvendig med mindre attesten er skrevet på engelsk, dansk eller svensk. Attesten må være orginal."

Hva søren er dette???

På godt engelsk heter dette en "no impediment to marriage" attest/record. Det finnes andre navn for et slikt dokument, som "no record of marriage" eller "Single status certification" (whuuuut?). Fremgangsmåten for å få tak i dette dokumentet varierer fra land til land, og er verdt å undersøke i god tid. Dette dokumentet må uansett ikke være eldre enn fire måneder. Min ektemann måtte møte opp personlig for å få dette dokumentet, hvilket gjorde at vi kom i en tidsklemme. Mer om det nedenfor.

Etter dere har sendt inn søknad
Hvor lang tid det tar å behandle en søknad om prøvingsattest kan variere, men det tok litt over en måned for oss. Merk at når man får utstedet en prøvingsattest så er denne kun gyldig i 4 måneder.

Potensielle problemer
Vi opplevde at prøvingsattesten vår ble utstedet før vi fikk forlovelsesvisum, og ble dermed satt i en skvis: Prøvingsattesten varte bare i fire måneder, dokumentene vi hadde brukt for å fremskaffe attesten var "gått ut på dato", og vi kunne ikke gifte oss før mannen min kunne dokumentere at han oppholdt seg lovlig i landet (det er lov å vente i Norge på et visum under visse forhold, men man får ikke noe dokumentasjon på at det er det man gjør). Heldigvis fikk vi visum før prøvingsattesten gikk ut og hadde dermed et 2-ukers vindu til å gifte oss. Planlegg godt og hør med Folkeregisteret ved Skatteetaten dersom noe er uklart.

Saker i media

Det skrives mye om innvandring, og når man står midt oppe i en søknad om familiegjenforening kan det være frustrerende å lese saker der innvandring fremstår som noe som bare gjelder flyktninger eller de som ikke er etnisk norske. Mange blir over gjennomsnittet opptatt av UDI og innvandring i samme periode, og finner trøst i å lese om andre som går gjennom det samme. Et lite tips: ikke les kommentarfeltene. Mye bra er skrevet om familiegjenforening med en norsk partner, og her er linker til noen av sakene:

"De fleste innvandrere er ikke asylsøkere" skriver direktør for UDI Frode Forfang i en sober tekst om familiegjenforening.

"Trond (48) har ventet et år på kona si - skylder på FrP" er en sak på TV2 med Trond Botnen.

"Dette er fryktelig urettferdig" har NRK som overskrift og intervjuer Trine Skrei Grande og Helga Eggebø om kjønnforskjellen i avslag på familiegjenforening.

"Når kjærleiken møter statens grenser" skriver Helga Eggebø om i Dagbladet.

Hvordan møte krav til inntekt

Den helt klart vanligste grunnen til avslag hos UDI er at kravene til inntekt hos "referansepersonen" (den norske partneren, på godt norsk) ikke blir møtt. UDI baserer seg på skatteoppgjøret ditt når de ser på om du møter inntektskravet eller ikke for forrige, og du må både ha tjent nok i året som var samt dokumentere/sannsynliggjøre at du vil tjene nok i det gjeldende året. For 2015 (og 2014) er kravet på 251 856 kroner i årsinntekt. Her er en link til UDI sine sider om inntektskrav.

Dette regner UDI som "godkjent inntekt":

• Arbeidsinntekt
• Sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden
• Andre varige pensjoner eller periodiske ytelser (forsikringsbetalinger eller lignende)
• Introduksjonsstøtte for nyankomne innvandrere
• Lån eller stipend til utdanning
• Partneren din sin inntekt dersom han/hun er i lovlig arbeid i Norge.

Dette regner UDI ikke som godkjent inntekt:

• Sosialhjelp, bostøtte, arbeidsavklaringspenger og barnestønad
• Egne midler (penger på konto)

Det finnes tre relevante unntak for kravet om inntekt i foregående år:

• Har du hatt over en mill på bok de siste to årene er du unntatt fra kravet om 251 856 kr i årsinntekt for forrige år, men du må fortsatt vise at du kan møte inntektskravet for det gjeldende året. Du må ha vært ligningsregistrert med over en mill i formue de siste to årene for at dette gjelder deg.

• Dersom du gjennomførte verneplikt i fjor, trenger du ikke møte inntektskravet for det året, men du må fortsatt vise at du vil møte det i gjeldende år.

• Dersom den norske part har vært fulltidsstudent det siste året er han/hun unntatt fra kravet om tidligere inntekt. Man må altså fortsatt møte kravet om inntekt på minst 261 856 kr for gjeldende år, men ikke for året før det. UDI er strenge på hva som regnes som fulltidsstudium - det MÅ være 60 studiepoeng per år. Tips: dersom du har vært i utlandet eller tatt fag som ikke går over et vanlig semester, kan det være vanskelig å vise til at man er fulltidsstudent. Få rådgiver til å skrive under på at du møter og har møtt kravet til fulltidsstudium.

De som er /har vært fulltidsstudenter kan også bruke partneren sin inntekt til å møte kravet på 251 856 kr, men kun dersom partneren har arbeidstillatelse eller et jobbtilbud (skriftlig) som angir inntekt.  For eksempel kan en student nevne studielån og stipend fra lånekassa på 90 000 kr/året, samt vise til et jobbtilbud partneren har fått som tilsvarer 200 000 kr/året. Til sammen vil dette utgjøre over 251 856 kroner.

Hvordan dokumentere/sannsynliggjøre inntekt?

Arbeidsinntekt kan dokumenteres ved enten å sende inn en kopi av arbeidskontrakt eller de tre siste lønnsslippene du har fått. 

- Dersom man ikke er fast ansatt, kan man be arbeidsgiver om en uttalelse på sannsynligheten for at kontrakten blir forlenget og i så fall hvor lenge. Dersom man er midlertidig ansatt i et vikariat for eksempel som varer lenger enn perioden man søker familiegjenforening for, bør man i teorien være trygg.

- Dersom man er selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak vil UDI vurdere om det er sannsynlig at kravet til fremtidig inntekt vil bli oppfylt på bakgrunn av siste ligningsoppgjør, siste års næringsoppgave og oppdaterte opplysninger om inntekt og utgifter. Man kan legge ved en uttalelse om foretaket fra en autorisert regnskapsfører for å vise til sannsynligheten for at man vil tilfredsstille kravet.

Faste ytelser som sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger samt uføre/alderspensjon kan dokumenteres ved attest eller vedtak fra de som utsteder ytelsen, samt de siste tre utbetalingsslippene fra NAV.

Periodiske utbetalinger som forsikrings og pensjonsutbetalinger fra private dokumenteres som tilsvarende måte. Leieinntekter fra utleiebolig dokumenteres ved å sende inn kopi av leieavtale og dokumentasjon på kontooverføringer (eller eventuelt depositumskonto dersom leieforholdet et nyopprettet).

Støtte fra lånekassen dokumenteres med vedtaksbrevet fra lånekassen (dette kan bestilles på Min Side eller ved å ringe).

Uførepensjon og alderspensjon dokumenteres med vedtaksbrev og siste utbetalinger. Det må dokumenteres at stønaden er varig, og stønaden må tilsvare minst 173 274 kroner i året før skatt.

Introduksjonsstønad dokumenteres med vedtaksbrevet fra kommunen, og det må vises hvor lenge stønaden varer, samt legges ved utskrifter av de tre siste utbetalingene. Andre stønader fra introduksjonsprogram regnes ikke med.

Detaljert beskrivelse av UDI sine krav til inntekt finnes her.

Familiegjenforening steg for steg

En søknad om familiegjenforening består av flere faser.

1. Planlegging og informasjonsinnhenting
De fleste vil bruke ganske mye tid på å finne ut av hvilke krav som stilles og hvordan man går frem for å søke om familiegjenforening. Dette varierer en del, selvsagt. Noen har liv og omstendigheter som passer veldig godt inn i kravene som stilles, mens andre har kanskje litt mer problemer med å møte noen krav eller med å skjønne hvordan de kan bevise at de møter kravet. UDI sine nettsider gir god informasjon om hva som kreves, men er kjent for å være mindre gode på å gi råd og oppklaring til de som er litt utenfor eller annerledes fra det vanlige. Mine tips:

• Sett deg inn i kravene til dokumentasjon, lag en oversikt over hvilke dere har og mangler, og hvor lenge visse dokumenter varer.
• Les kravene nøye - vær sikker på at du har forstått særlig de økonomiske kravene
• Finn ut hvor dere skal søke fra - kan partneren din søke fra Norge og være her mens dere venter på at søknaden bli behandlet?
• Lag en tidsplan for innhenting av dokumentasjon
• All kontakt med UDI bør foregå skriftlig. Ved telefonsamtaler er det helt OK å be om å få informasjonen ettersendt per epost.

2. Innsamling av dokumentasjon
For noen kan det ta kjempelang tid å samle all nødvendig dokumentasjon, mens for andre er det gjort på en dag eller to. Orginaldokumenter fra utenfor Norge skal være attestert av "rett myndighet", hvilket gjøres via apostille eller ved å legalisere dokumentene. Les mer her. Alle dokumenter skal være på norsk, engelsk, tysk eller fransk; de som må oversettes skal oversettes til norsk eller engelsk av godkjent oversetter. Alle kopier skal være verifisert av myndighetene eller notarius publicus, hvilket høres fancy ut, men det er ikke veldig annerledes enn "rett kopi" stempelet vi bruker i Norge.

Her er et eksempel på sjekkliste for dokumentasjon som kreves for forlovelsesvisum.
Her er et eksempel på sjekkliste for dokumentasjon som kreves for ekteskapsvisum
Her er et eksempel på sjekkliste for dokumentasjon som kreves for samboervisum

3. Søknad med levering av dokumentasjon
UDI har en søknadsportal der man registrerer seg som søker, fyller ut søknadsskjema og bestiller time for å levere inn dokumentasjon. Det er ofte ventetid på det å levere inn dokumentasjon, og en søknad regnes ikke som innlevert før dokumentasjonen også er innlevert. Når man leverer inn kopier eller oversettelser må man samtidig ha med og vise frem orginaldokumentene.

4. Veeeeeeeenting og eventuelt intervju
For mange er dette den verste tiden, da man ikke lenger kan gjøre noe selv for å påvirke resultatet, og man vet veldig lite. På UDI sine hjemmesider kan man sjekke omtrentlige ventetider

5. Man får opphold eller avslag
"Jippy!" Eller "@#$%&&&"
Dersom man får visum er mye på plass. Neste gang man må søke om fornyelse av visum vil alt gå mye raskere, være mye enklere, billigere og generelt uten stress. Fornyelse blir behandlet av politiet og er mye mer overfladisk enn den første visumprosessen.
Dersom man får avslag har man gjerne 3 ukers ankefrist, hvor man kan sende inn ny dokumentasjon eller påpeke feil i saksbehandlingen. Jeg kommer til å skrive mer om dette her.

Kort fortalt om familiegjenforening

Familiegjenforening er et visum eller en oppholdstillatelse som man må søke om dersom man vil leve og bo sammen som en familie i Norge. Jeg vil fokusere på familiegjenforening for de som er forlovet, gift eller samboere, men det går også ann å søke om familiegjenforening med andre familiemedlemmer; søsken, barn og foreldre for eksempel.

UDI sin familiegjenforening er for situasjoner der en norsk person vil "gjenforenes" (les; oppholde seg i Norge sammen) med noen som kommer fra et land utenfor EØS eller EU.

Felles for alle former for familiegjenforening med en partner er at man må møte visse krav. Litt forenklet sagt er dette kravene alle møter nå i 2015:

- Man må være over 18 år
- Man kan ikke være gift med noen andre
- Man må bo sammen når man kommer til Norge (altså ikke bo i ulike leiligheter)
- Man må kunne dokumentere identiteten til den utenlandske partneren
- Den utenlandske partneren må ikke ha et innreiseforbud til Norge/Schengen
- Den norske partneren må dokumentere en årsinntekt på over 251 856 kr i året som var samt nåværende år.

I tillegg når man søker om familiegjenforening med samboer:
Søker man familiegjenforening med en samboer (altså en man ikke er gift med, eller skal gifte seg med) må man ha bodd sammen i to år, eller ha/vente barn sammen. Det må dokumenteres dersom dere har bodd sammen i to år, og hvis det er i Norge må begge ha hatt lovlig opphold i den perioden.

I tillegg når man søker om familiegjenforening med forlovede/ektefelle:
Alle som har giftet seg blir introdusert for proforma-konseptet til UDI - uansett hvor sært det måtte virke. Dette er et stort tema som jeg kommer til å skrive en egen post om.

Hva er UDI-Hjelpen?

Denne siden er tenkt som en hjelper til alle som skal søke om familiegjenforening i Norge. Etter mange års strev med både avslag og gjennomslag føler jeg at jeg sitter på mye verdifull informasjon som jeg heller vil dele enn la gå tapt. Jeg husker også hvor frustrert jeg var på mangelen på god informasjon der ute, og synes det er på tide med en ressurs der krav, tips og info blir presantert på en god og ryddig måte.

Målet mitt er å kunne gi nyttig informasjon på en klarere måte enn hva UDI gjør, og samle alle gode råd man vanligvis kanskje ikke får hos UDI. Hadde jeg fått gode råd som var relevante for oss i starten av søknadsprosessen kunne alt gått så mye glattere - både for meg selv og UDI.

Jeg vil gjerne høre om andre sine historier og erfaringer. Mail meg på lisebrekke@yahoo.com dersom du har spørsmål, historier eller noe annet å komme med, eller legg igjen en kommentar :)