Familiegjenforening for studenter

Studenter som drar på utveksling og forelsker seg utenfor EU havner ofte i en vanskelig situasjon. Det er tøft nok å skulle ta stilling til om man skal gifte seg eller ikke (midt oppi et intenst studie eller et avstandsforhold), men man må samtidig gå på frierferd til UDI. Den vanligste årsaken til avslag på søknad om familiegjenforening er at man ikke møter kravene til inntekt, og studenter er ikke kjent for å ha en superhøy inntekt. De som har studert i utlandet har gjerne ikke fast arbeid å komme tilbake til, og det er ikke uvanlig å bruke litt tid på å få sin første ordentlige jobb etter endt studium.

Etter at det var en del saker i media om studenter som slet i møte med UDI ble kravene i 2012 myket opp noe for studenter. Blant annet ble studenter unntatt fra kravet om inntekt i tidligere år, samt at partner i større grad kunne bidra til å nå inntektskravet.

Hvilke krav gjelder for studenter?
Inntektskravene som stilles til studenter er de samme uansett om dere søker familiegjenforening som ektefeller, samboere eller forlovede. Det eneste som skiller seg ut for studenter er at kravet til tidligere inntekt er fjernet og at partner kan være med på å møte inntektskravet. For å bli regnet som student MÅ du ha tatt minst 60 studiepoeng i året. Inntektskravet for nåværende inntekt er det samme for studenter som for de fleste andre (unntatt uføre og pensjonister).

UDI tar ikke særlig hensyn til semestersystemet de fleste skoler opererer med, og baserer seg på antall studiepoeng per skatteår. Det vil si at dersom du søker om familiegjenforening i 2015, får du fritak for krav til tidligere inntekt kun dersom du har tatt 60 studiepoeng til sammen i løpet av 2014 og kan dokumentere dette. Det eneste unntaket er dersom du fullførte din utdannelse sommeren/våren 2014. Da må du i stedet dokumentere at du tok 60 studiepoeng til sammen i løpet av siste studieår (høst 2013 og vår 2014 i dette eksempelet).

Hvordan kan partneren din bidra til at dere møter krav til inntekt?
Partneren din kan kun bidra til å nå inntektskravet via de samme typene inntekt som godkjennes for referansepersonen, samt at man kan vise til et gjeldende jobbtilbud. De relevante inntektsformene for de fleste vil være enten arbeidsinntekt eller faste, periodiske utbetalinger (for eksempel inntekt fra utleie av bolig eller utbetaling av noen form for pensjon eller tilsvarende). Penger på bok vil ikke kunne brukes. Inntekten, eventuelt den potensielle inntekten, til søker må dokumenteres på samme måte som beskrevet her.

Hvordan dokumentere at man har vært fulltidsstudent?
Det enkleste er å levere en karakterutskrift som viser antall studiepoeng for foregående år (dvs karakterutskrift for 2014 for de som søker i 2015, eller karakterutskrift for høst 2013 og vår 2014 for de som fullførte utdannelse i 2014). Dersom man har vært i utlandet eller ikke har noen ryddig måte å presentere oppnådde studiepoeng på, kan man be om en signert uttalelse fra rådgiver eller veiledningstjenesten på skolestedet.

Hvordan gifte seg med en utenlandsk statsborger i Norge

Selv om man må søke til UDI for å få forlovelsesvisum, så er det skatteetaten man går til for å få lov til å gjennomføre selve giftemålet. Man søker da om en "prøvingsattest". Det kan være lurt å jobbe med disse to tingene samtidig, ettersom mye av dokumentene dere trenger bør fremskaffes før man kommer til Norge på forlovelsesvisum, og mye overlapper. Som så ofte ellers når man søker familiegjenforening gjelder mantraet: "alltid beredt!".

Her er en link med informasjon fra nettsidene til skatteetaten om det å gifte seg med en utenlansk statsborger.

Kort fortalt om søknadskrav:
Dere trenger begge to å fylle ut en egenerklæring (Advarsel: veldig lite romantisk!), samt at begge må ha en "forlover" som går god for at dere er den dere sier og at dere bør kunne gifte dere. Dette er to separate skjema. Dere må også sende inn noen form for legitimasjon som bekrefter hvem dere er (se linken over for krav til denne dokumentasjonen). Det kreves også dokumentasjon på at den utenlandske parten har lovlig opphold i Norge når ekteskapet inngås. For vår del var dette noe vi viste frem da vi "booket time" for å gifte oss, ettersom vi søkte om å kunne gifte oss samtidig som vi søkte om forlovelsesvisum. Det siste kravet, er noe som omtales litt vagt på skatteetaten sine sider:

"En attest fra hjemlandet, eventuelt siste bostedsland, som viser at det ikke er noe som hindrer at han eller hun kan inngå ekteskap i Norge. Attesten må ikke være eldre enn fire måneder. Oversettelse kan være nødvendig med mindre attesten er skrevet på engelsk, dansk eller svensk. Attesten må være orginal."

Hva søren er dette???

På godt engelsk heter dette en "no impediment to marriage" attest/record. Det finnes andre navn for et slikt dokument, som "no record of marriage" eller "Single status certification" (whuuuut?). Fremgangsmåten for å få tak i dette dokumentet varierer fra land til land, og er verdt å undersøke i god tid. Dette dokumentet må uansett ikke være eldre enn fire måneder. Min ektemann måtte møte opp personlig for å få dette dokumentet, hvilket gjorde at vi kom i en tidsklemme. Mer om det nedenfor.

Etter dere har sendt inn søknad
Hvor lang tid det tar å behandle en søknad om prøvingsattest kan variere, men det tok litt over en måned for oss. Merk at når man får utstedet en prøvingsattest så er denne kun gyldig i 4 måneder.

Potensielle problemer
Vi opplevde at prøvingsattesten vår ble utstedet før vi fikk forlovelsesvisum, og ble dermed satt i en skvis: Prøvingsattesten varte bare i fire måneder, dokumentene vi hadde brukt for å fremskaffe attesten var "gått ut på dato", og vi kunne ikke gifte oss før mannen min kunne dokumentere at han oppholdt seg lovlig i landet (det er lov å vente i Norge på et visum under visse forhold, men man får ikke noe dokumentasjon på at det er det man gjør). Heldigvis fikk vi visum før prøvingsattesten gikk ut og hadde dermed et 2-ukers vindu til å gifte oss. Planlegg godt og hør med Folkeregisteret ved Skatteetaten dersom noe er uklart.

Familiegjenforening steg for steg

En søknad om familiegjenforening består av flere faser.

1. Planlegging og informasjonsinnhenting
De fleste vil bruke ganske mye tid på å finne ut av hvilke krav som stilles og hvordan man går frem for å søke om familiegjenforening. Dette varierer en del, selvsagt. Noen har liv og omstendigheter som passer veldig godt inn i kravene som stilles, mens andre har kanskje litt mer problemer med å møte noen krav eller med å skjønne hvordan de kan bevise at de møter kravet. UDI sine nettsider gir god informasjon om hva som kreves, men er kjent for å være mindre gode på å gi råd og oppklaring til de som er litt utenfor eller annerledes fra det vanlige. Mine tips:

• Sett deg inn i kravene til dokumentasjon, lag en oversikt over hvilke dere har og mangler, og hvor lenge visse dokumenter varer.
• Les kravene nøye - vær sikker på at du har forstått særlig de økonomiske kravene
• Finn ut hvor dere skal søke fra - kan partneren din søke fra Norge og være her mens dere venter på at søknaden bli behandlet?
• Lag en tidsplan for innhenting av dokumentasjon
• All kontakt med UDI bør foregå skriftlig. Ved telefonsamtaler er det helt OK å be om å få informasjonen ettersendt per epost.

2. Innsamling av dokumentasjon
For noen kan det ta kjempelang tid å samle all nødvendig dokumentasjon, mens for andre er det gjort på en dag eller to. Orginaldokumenter fra utenfor Norge skal være attestert av "rett myndighet", hvilket gjøres via apostille eller ved å legalisere dokumentene. Les mer her. Alle dokumenter skal være på norsk, engelsk, tysk eller fransk; de som må oversettes skal oversettes til norsk eller engelsk av godkjent oversetter. Alle kopier skal være verifisert av myndighetene eller notarius publicus, hvilket høres fancy ut, men det er ikke veldig annerledes enn "rett kopi" stempelet vi bruker i Norge.

Her er et eksempel på sjekkliste for dokumentasjon som kreves for forlovelsesvisum.
Her er et eksempel på sjekkliste for dokumentasjon som kreves for ekteskapsvisum
Her er et eksempel på sjekkliste for dokumentasjon som kreves for samboervisum

3. Søknad med levering av dokumentasjon
UDI har en søknadsportal der man registrerer seg som søker, fyller ut søknadsskjema og bestiller time for å levere inn dokumentasjon. Det er ofte ventetid på det å levere inn dokumentasjon, og en søknad regnes ikke som innlevert før dokumentasjonen også er innlevert. Når man leverer inn kopier eller oversettelser må man samtidig ha med og vise frem orginaldokumentene.

4. Veeeeeeeenting og eventuelt intervju
For mange er dette den verste tiden, da man ikke lenger kan gjøre noe selv for å påvirke resultatet, og man vet veldig lite. På UDI sine hjemmesider kan man sjekke omtrentlige ventetider

5. Man får opphold eller avslag
"Jippy!" Eller "@#$%&&&"
Dersom man får visum er mye på plass. Neste gang man må søke om fornyelse av visum vil alt gå mye raskere, være mye enklere, billigere og generelt uten stress. Fornyelse blir behandlet av politiet og er mye mer overfladisk enn den første visumprosessen.
Dersom man får avslag har man gjerne 3 ukers ankefrist, hvor man kan sende inn ny dokumentasjon eller påpeke feil i saksbehandlingen. Jeg kommer til å skrive mer om dette her.