For mange som ikke møter inntektskravet for familiegjenforening vil EØS-løsningen kunne være redningen. Mange hører først om denne muligheten etter at de har søkt til UDI, og mange avslag og venteperioder kunne vært unngått hvis man gikk rett på denne løsningen.
Men først, hva er EØS-løsningen?
EØS-avtalen er et samarbeid mellom land i EU og EFTA-stater som Norge, Lichtenstein og Island. EØS står for "Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde", og hensikten med avtalen er blant annet å skape fri bevegelighet for personer og tjenester mellom landene i EØS.
Den såkalte EØS-løsningen går kort fortalt ut på at man flytter til et annet land innenfor EØS, og søker om opphold til partneren sin på bakgrunn av regelverket for EØS. Etter en stund kan man så flytte tilbake til Norge og søke om familiegjenforening for EØS-borger.
Pust rolig
Ja, det er helt tullete: at en "fattig" EØS-borger kan få bo her med ektefelle når en fattig Nordmann ikke får lov. Det er fristende å henge seg opp i det absurde i en slik situasjon og bli rasende. Mange fiffige fine artikler, kronikker og innlegg er skrevet om dette, så la oss gå videre.
EØS-avtalen gjelder for alle som er borgere av et EØS-land, samt familiemedlemmer av EØS-borgere. Retten til fri bevegelse gjelder de aller fleste, under forutsetningen at personen ikke "utgjør en urimelig byrde for de offentlige velferdsordningene" (sitat fra UDI sitt rundskriv om familigjenforening via EØS). Norske borgere kan i utgangspunkt ikke få familiegjenforening etter EØS-regelverket i Norge, men smutthullet er altså at man kan overføre rettigheter man har hatt som EØS-borger i et annet land til Norge.
Søta bror ser deg
De aller fleste som får avslag i Norge og som så velger EØS-løsningen drar over grensa til Sverige. Man må selvsagt finne et sted å bo, samt en måte å forsørge seg selv på. Er man i lønnet arbeid blir det ikke stilt krav til inntekt, men er man "selvforsørgende" må man kunne vise at man har 6000 kr til overs etter at faste utgifter er betalt hver mnd. Man melder så flytting til Sverige (enten permanent eller over et år - det er viktig), og søker om å bli "folkbokfört" (få personnummer). Deretter kan partneren din søke om oppholdskort. Dersom partneren venter i hjemlandet mens du etablerer deg i Sverige, må dere først søke om innreisevisum, er dere begge i Norge kan dere ta sjansen på å bare dra over grensen. Les mer på Grenseløs kjærlighet sine sider her.
Thursday, July 9, 2015
Tuesday, June 30, 2015
Herlig kronikk på NRK.no
Jess! En herlig kronikk på NRK Ytring fra en norsk kvinne gift med en mann fra New Zealand, som fikk avslag på søknad om familiegjenforening i 2012 grunnet inntektskravet. Jeg tror det er mange som er enige i poengene henne!
Les den her: Rike gutter, det vil gamle Norge ha.
Les den her: Rike gutter, det vil gamle Norge ha.
Saturday, June 27, 2015
Hjelp - partneren min er alene hjemme
Enten man nettopp har fått innvilget visum eller venter på behandling av søknad, kan det være perioder der den utenlandske partneren står uten jobb og nettverk, alene hjemme i et fremmed land.
10 ting partneren din kan gjøre mens han/hun er alene hjemme:
Frivillige aktiviteter
Det er gratis å være frivillig, det føles godt og det er en arena å møte andre mennesker på. På Norges Frivilligsentraler finner man lokale sentraler og andre ressurser. En annen fin frivillig aktivitet er å hjelpe til på arrangement og festivaler.
Norskkurs
Mange av norskkursene i dag bruker Ny i Norge, og dersom man ikke ønsker å betale for kurs eller kursmateriale, kan man sette seg på venteliste og låne via biblioteket.
Øve på norsk sammen andre
Det finnes gratis ressurser for de som ønsker å lære seg norsk (Røde kors har et supert opplegg i Oslo), blant annet sosiale møteplasser hvor man kan øve på norsken. Dersom det ikke finnes der dere bor, er det jo alltids mulig å være den som starter noe slikt? Det finnes også kaféer med ukentlige arrangement for de som ønsker å øve på norsken sin.
Send på skattejakt
En venninne av meg aktiviserte partneren sin ved å sende ham avgårde for å finne ulike attraksjoner, bygg og områder i byen vår. Han måtte dokumentere at han hadde vært der ved å ta bilde med telefonen sin. Eksempel: Hun kunne be ham finne ut hvor slottet var, hvor mange trappetrinn det var foran rådhuset eller hvilken t-bane man må ta for å komme seg til Frognerseteren (Linje 1 - Frognerseteren...).
Biblioteket
Det er mange som nå bruker biblioteket som oppholdssted - det er stille, gratis og det finnes masse bøker på ulike språk og felt. Mannen min bruker fortsatt biblioteket en hel del, og liker at det gir ham "noe å gå til"
Husarbeid
Kanskje ikke det morsomste, men det kan bli veldig usunt med et forhold der en part jobber OG bidrar hjemme, mens den andre bare sturer hjemme uten å vaske, rydde og ordne. Noen menn vil kanskje synes det er et nederlag å både gå uten arbeid OG gjøre typiske kvinneoppgaver hjemme, men finner man kompromisser som begge kan leve med er det nok lurt at den som går hjemme tar en større del.
Bli en kløpper på å finne arrangementer
Dersom man bor på et sted av en viss størrelse er det godt mulig at det er en hel del morro som skjer uten at man vet om det. Lær partneren din hvordan han/hun kan søke etter arrangementer: utstillinger, forelesninger, debatter og events. En hel del foregår på dagtid, mye er på engelsk, og noen ganger får man servert mat til og med. Sjekk lokale kulturinstutisjoner, fagforeninger og interesseorganisasjoner jevnlig, og meld dere på nyhetsbrev.
Småjobber i hjemmet og for venner og familie
Enten det er å fikse ting, lage småting, passe en undulat - det er veldig godt for selvfølelsen å bidra. Småjobber under 4000 er skattefrie, og det blir en slags gråsone hvorvidt man kan ta betalte småjobber dersom man ikke har opphold/skattekort.
Dra på lunchdate
Har du mulighet, så kan dere møtes til lunsj en gang i blant. Partneren din kommer seg ut på dagtid, og du får et avbrekk fra rutinene ellers. Eventuelt kan du bli plukket opp etter jobb?
Ta et kurs eller prøv noe nytt sammen
Vi meldte oss inn i et kor, det går ann å prøve seg på dansing, melde seg på et quiz-lag, håndarbeidslag, sportslag eller turforeninger.
10 ting partneren din kan gjøre mens han/hun er alene hjemme:
Frivillige aktiviteter
Det er gratis å være frivillig, det føles godt og det er en arena å møte andre mennesker på. På Norges Frivilligsentraler finner man lokale sentraler og andre ressurser. En annen fin frivillig aktivitet er å hjelpe til på arrangement og festivaler.
Norskkurs
Mange av norskkursene i dag bruker Ny i Norge, og dersom man ikke ønsker å betale for kurs eller kursmateriale, kan man sette seg på venteliste og låne via biblioteket.
Øve på norsk sammen andre
Det finnes gratis ressurser for de som ønsker å lære seg norsk (Røde kors har et supert opplegg i Oslo), blant annet sosiale møteplasser hvor man kan øve på norsken. Dersom det ikke finnes der dere bor, er det jo alltids mulig å være den som starter noe slikt? Det finnes også kaféer med ukentlige arrangement for de som ønsker å øve på norsken sin.
Send på skattejakt
En venninne av meg aktiviserte partneren sin ved å sende ham avgårde for å finne ulike attraksjoner, bygg og områder i byen vår. Han måtte dokumentere at han hadde vært der ved å ta bilde med telefonen sin. Eksempel: Hun kunne be ham finne ut hvor slottet var, hvor mange trappetrinn det var foran rådhuset eller hvilken t-bane man må ta for å komme seg til Frognerseteren (Linje 1 - Frognerseteren...).
Biblioteket
Det er mange som nå bruker biblioteket som oppholdssted - det er stille, gratis og det finnes masse bøker på ulike språk og felt. Mannen min bruker fortsatt biblioteket en hel del, og liker at det gir ham "noe å gå til"
Husarbeid
Kanskje ikke det morsomste, men det kan bli veldig usunt med et forhold der en part jobber OG bidrar hjemme, mens den andre bare sturer hjemme uten å vaske, rydde og ordne. Noen menn vil kanskje synes det er et nederlag å både gå uten arbeid OG gjøre typiske kvinneoppgaver hjemme, men finner man kompromisser som begge kan leve med er det nok lurt at den som går hjemme tar en større del.
Bli en kløpper på å finne arrangementer
Dersom man bor på et sted av en viss størrelse er det godt mulig at det er en hel del morro som skjer uten at man vet om det. Lær partneren din hvordan han/hun kan søke etter arrangementer: utstillinger, forelesninger, debatter og events. En hel del foregår på dagtid, mye er på engelsk, og noen ganger får man servert mat til og med. Sjekk lokale kulturinstutisjoner, fagforeninger og interesseorganisasjoner jevnlig, og meld dere på nyhetsbrev.
Småjobber i hjemmet og for venner og familie
Enten det er å fikse ting, lage småting, passe en undulat - det er veldig godt for selvfølelsen å bidra. Småjobber under 4000 er skattefrie, og det blir en slags gråsone hvorvidt man kan ta betalte småjobber dersom man ikke har opphold/skattekort.
Dra på lunchdate
Har du mulighet, så kan dere møtes til lunsj en gang i blant. Partneren din kommer seg ut på dagtid, og du får et avbrekk fra rutinene ellers. Eventuelt kan du bli plukket opp etter jobb?
Ta et kurs eller prøv noe nytt sammen
Vi meldte oss inn i et kor, det går ann å prøve seg på dansing, melde seg på et quiz-lag, håndarbeidslag, sportslag eller turforeninger.
Tuesday, June 23, 2015
Don't panic!
Når alt annet feiler, og man mister motet, oversikten eller besinnelsen....
...just don't:
Tanten min har følgende stressmestringsteknikk:
Jeg anbefaler alle å ha et par tips og triks i bakhånd til dager der det er slitsomt, bare sånn generelt. Selv pleier jeg å:
- se på søte dyrebilder (det er vitenskapelig bevist at det er bra for oss!)
- se videoer av folk som faller (og ikke slår seg) på youtube
- gå en tur og ha indre dialoger hvor jeg brillierer over alle som er "imot meg"
- henge med en venn eller to
- kose med en hund
Saturday, June 20, 2015
Den som venter på noe godt..
...kan bli veldig deprimert dersom man har ventet forgjeves.
Det kan være vanskelig å holde motet oppe mens man venter på svar på noe så viktig som en søknad om familiegjenforening. Ventetiden er rett og slett tøff for de fleste.
Det er tungt å gå og grue seg til et eventuelt avslag
Dersom man er usikker på om man møter kravene til inntekt eller er redd for å bli mistenkt for proforma, kan ventetiden bli ekstra tung. Ventetiden er uutholdelig lang for mange, og etterat man har levert inn en søknad blir man sittende hjelpesløs og vente på svar. Lært hjelpesløshet er noe man ofte ser utvikle seg hos dyr i fangenskap eller mennesker i usunne forhold, og er gjerne et resultat av manglende påvirkning på egen situasjon. Lært hjelpesløshet resulterer i apati og manglende evne til å komme ut av vonde situasjoner, og ender ofte med depresjoner.
De fleste utvikler kanskje ikke helhjerta depresjoner av å gå og være redd for å få avslag, men det er uansett viktig å forsøke å ikke gå og kverne på de negative aspektene dersom man er usikker. Kanskje kan man bruke tiden til å lære mer om EØS-løsningen eller undersøke om det finnes andre visum og muligheter (kan partneren komme på et arbeidsvisum? Kan man endre sin egen situasjon slik at man enklere kan anke? Finnes det unntak som gjelder dere?)
Det er tungt å sette livet på vent
Selv om man ikke venter å få avslag på en søknad, kan det være tungt nok å måtte sette livet på vent på ubestemt tid. Man vet jo ikke om man får innvilget søknaden eller ikke, og man vet i hvert fall ikke når. Samtidig vil de fleste ha et behov for å planlegge - man skal jo starte et liv sammen på et nytt sted.
Ikke alle vil snakke om det
Vær forberedt på at familie og venner vil spørre om hvordan det går med søknaden, med ventetiden, med ditt og datt om og om og om igjen. Det blir en måte å si "hvordan går det?" på for de som står på utsiden. Jeg syntes det var utrolig hyggelig å bli spurt, og satt pris på å få snakke om det med alle som ville høre, men jeg vet at andre har hatt det motsatt. Det er lov å si at man ikke vil snakke om det, og det er lurt å høre med partneren sin om hva de mener om det (mannen min hatet nemlig å skulle snakke om det i tide og utide).
Det er tungt for den som venter i Norge, men som er utenfor alt
Da vi søkte om familiegjenforening, kunne mannen min vente i Norge mens søknaden ble behandlet. Vi sa til andre at vi var "heldige" som hadde den muligheten, og det var forsåvidt sant nok. Som student hadde jeg hatt vansker med å nå inntektskravet, og jobbet masse ved siden av studiene for å nå kravet. Jeg hadde ikke hatt mye tid til å reise og møte mannen min, og i hvert fall ikke dersom jeg skulle reist helt over til USA for å besøke ham! Samtidig var det tungt for mannen min å skulle gå alene hjemme hele dagen mens jeg studerte og jobbet (nattevakt for det meste).
Les mer: Hjelp - partneren min er alene hjemme!
De som venter på en visumsøknad i Norge har ikke samme rettigheter som man får dersom søknaden innvilges. Man har ikke krav på helsetjenester (med mindre det er akutt og alvorlig), man får ikke lov til å jobbe (med noen få unntak) og man får ingen sosiale tjenester. Mannen min synes det var særlig tøft om vinteren når alt var kaldt, glatt (jeg hadde mye morro med akkurat den biten) og mørkt.
Det kan være vanskelig å holde motet oppe mens man venter på svar på noe så viktig som en søknad om familiegjenforening. Ventetiden er rett og slett tøff for de fleste.
Det er tungt å gå og grue seg til et eventuelt avslag
Dersom man er usikker på om man møter kravene til inntekt eller er redd for å bli mistenkt for proforma, kan ventetiden bli ekstra tung. Ventetiden er uutholdelig lang for mange, og etterat man har levert inn en søknad blir man sittende hjelpesløs og vente på svar. Lært hjelpesløshet er noe man ofte ser utvikle seg hos dyr i fangenskap eller mennesker i usunne forhold, og er gjerne et resultat av manglende påvirkning på egen situasjon. Lært hjelpesløshet resulterer i apati og manglende evne til å komme ut av vonde situasjoner, og ender ofte med depresjoner.
De fleste utvikler kanskje ikke helhjerta depresjoner av å gå og være redd for å få avslag, men det er uansett viktig å forsøke å ikke gå og kverne på de negative aspektene dersom man er usikker. Kanskje kan man bruke tiden til å lære mer om EØS-løsningen eller undersøke om det finnes andre visum og muligheter (kan partneren komme på et arbeidsvisum? Kan man endre sin egen situasjon slik at man enklere kan anke? Finnes det unntak som gjelder dere?)
Det er tungt å sette livet på vent
Selv om man ikke venter å få avslag på en søknad, kan det være tungt nok å måtte sette livet på vent på ubestemt tid. Man vet jo ikke om man får innvilget søknaden eller ikke, og man vet i hvert fall ikke når. Samtidig vil de fleste ha et behov for å planlegge - man skal jo starte et liv sammen på et nytt sted.
Ikke alle vil snakke om det
Vær forberedt på at familie og venner vil spørre om hvordan det går med søknaden, med ventetiden, med ditt og datt om og om og om igjen. Det blir en måte å si "hvordan går det?" på for de som står på utsiden. Jeg syntes det var utrolig hyggelig å bli spurt, og satt pris på å få snakke om det med alle som ville høre, men jeg vet at andre har hatt det motsatt. Det er lov å si at man ikke vil snakke om det, og det er lurt å høre med partneren sin om hva de mener om det (mannen min hatet nemlig å skulle snakke om det i tide og utide).
Det er tungt for den som venter i Norge, men som er utenfor alt
Da vi søkte om familiegjenforening, kunne mannen min vente i Norge mens søknaden ble behandlet. Vi sa til andre at vi var "heldige" som hadde den muligheten, og det var forsåvidt sant nok. Som student hadde jeg hatt vansker med å nå inntektskravet, og jobbet masse ved siden av studiene for å nå kravet. Jeg hadde ikke hatt mye tid til å reise og møte mannen min, og i hvert fall ikke dersom jeg skulle reist helt over til USA for å besøke ham! Samtidig var det tungt for mannen min å skulle gå alene hjemme hele dagen mens jeg studerte og jobbet (nattevakt for det meste).
Les mer: Hjelp - partneren min er alene hjemme!
De som venter på en visumsøknad i Norge har ikke samme rettigheter som man får dersom søknaden innvilges. Man har ikke krav på helsetjenester (med mindre det er akutt og alvorlig), man får ikke lov til å jobbe (med noen få unntak) og man får ingen sosiale tjenester. Mannen min synes det var særlig tøft om vinteren når alt var kaldt, glatt (jeg hadde mye morro med akkurat den biten) og mørkt.
Thursday, June 18, 2015
Kom i gang; planlegg søknad om familiegjenforening
For mange som søker om familiegjenforening er dette det første virkelige møtet med det norske byråkratiet. Selv var jeg (sett i retrospekt) naiv og optimistisk da jeg først satte i gang med vår søknadsprosesss, og gikk deretter på en smell da jeg innså hvor rigide og strenge kravene var, og hvor lite plass det var til fleksibilitet og empati. Her er mine tips til hvordan man forbereder seg til søknadsprosessen:
1. Finn ut om dere møter kravene
Det første jeg anbefaler at man gjør er å sette seg grundig inn i hvilke krav som stilles til både referansepersonen (den norske parten) og søkeren (den som kommer fra utenfor EU/EØS). Det kan også være nyttig å lage seg en liten ordliste over ukjente begreper dersom informasjonen på UDI sine nettsider (eller her) virker overveldende.
UDI er ikke like opptatt av om dere har en solid plan for hvor dere skal bo, eller hva den førstefødte skal hete, som de er opptatt av om dere møter inntektskrav, kan dokumentere identiteten deres og at forholdet deres er ekte (ikke proforma). Det er disse punktene UDI stiller de strengeste kravene til og her er de mye mindre fleksible enn på andre punkter. Ventetiden på behandling av søknad er lang, og det er fryktelig kjedelig å få avslag og måtte starte på nytt. Jo tryggere dere er på at dere møter kravene, jo enklere blir ventetiden og jo større er sannsynligheten for å få innvilget familiegjenforening.
Dersom referansepersonen (den norske partneren) er student, finnes det visse unntak fra inntektskrav, men man må samtidig kunne doumentere at man er fulltidsstudent. Les mer om dette her.
2. Få oversikt over krav til dokumentasjon
Bruk gjerne sjekklisten over dokumentasjonskrav fra UDI sine nettsider (Her er link til sjekkliste for familiegjenforening med ektefelle, forloved og samboer) og noter ned:
1. Finn ut om dere møter kravene
Det første jeg anbefaler at man gjør er å sette seg grundig inn i hvilke krav som stilles til både referansepersonen (den norske parten) og søkeren (den som kommer fra utenfor EU/EØS). Det kan også være nyttig å lage seg en liten ordliste over ukjente begreper dersom informasjonen på UDI sine nettsider (eller her) virker overveldende.
UDI er ikke like opptatt av om dere har en solid plan for hvor dere skal bo, eller hva den førstefødte skal hete, som de er opptatt av om dere møter inntektskrav, kan dokumentere identiteten deres og at forholdet deres er ekte (ikke proforma). Det er disse punktene UDI stiller de strengeste kravene til og her er de mye mindre fleksible enn på andre punkter. Ventetiden på behandling av søknad er lang, og det er fryktelig kjedelig å få avslag og måtte starte på nytt. Jo tryggere dere er på at dere møter kravene, jo enklere blir ventetiden og jo større er sannsynligheten for å få innvilget familiegjenforening.
Dersom referansepersonen (den norske partneren) er student, finnes det visse unntak fra inntektskrav, men man må samtidig kunne doumentere at man er fulltidsstudent. Les mer om dette her.
2. Få oversikt over krav til dokumentasjon
Bruk gjerne sjekklisten over dokumentasjonskrav fra UDI sine nettsider (Her er link til sjekkliste for familiegjenforening med ektefelle, forloved og samboer) og noter ned:
- Hva dere allerede har og ikke har av dokumentasjonen som kreves
- Hvor dere skaffer de dokumentene som mangler, samt forventet tid det vil ta
- Hva som eventuelt må oversettes, plan for dette
- Hva som krever rett kopi eller annen sertifisering
- Hvor lenge de ulike dokumentene er gyldige
3. Lag en plan
Når dere vet at dere møter kravene og har oversikt over hvilke dokumenter som må fremskaffes så har dere nesten en plan allerede. Skriv alt ned, og lag et system som virker for dere. Finn ut hva som bør innhentes først, sett av penger til ting som vil koste penger (Rett kopi koster nå penger de fleste steder), og lag eventuelt en tidsplan for innhenting av dokumentasjon. Registrer dere på UDI sin søknadsportal. Det gjerne er venteliste på å få komme og levere søknadspapirene hos politiet, så det går ann å søke via Søknadsportalen før all dokumentasjonen er på plass. Det kan uansett lønne seg å se over søknaden på søknadsportalen tidlig i prosessen.
Andre ting å tenke på
Det er viktig å finne ut om søkeren (din utenlanske partner) kan søke fra Norge og vente i Norge under behandlingstiden. Siden ventetiden er lang ønsker mange å vente sammen i Norge, men ikke alle får lov. Se mer nedenfor. En annen ting som er viktig er å avklare eventuelle uklarheter med UDI. Jeg anbefaler å holde all kontakt med UDI skriftlig (altså per epost). Det kan også være lurt å ikke spørre om altfor mye på en gang, samt å nummerere alle spørsmål. Ved telefonsamtaler er det OK å be om å få informasjonen ettersendt/bekreftet per epost.
Kan partneren din vente i Norge mens søknaden blir behandlet?
De fleste kan ikke levere søknaden i Norge eller vente i Norge mens den blir behandlet, men noen få heldig får lov til dette. Det gjelder kun de som ikke må søke om visum for å besøke Norge og som samtidig har kompetanse som faglærte. OBS OBS! Venter man i Norge mens søknaden blir behandlet, havner man i et slags limbo; man har ikke rett til gratis helsetjenester eller andre sosiale tjenester, og man kan ikke reise inn og ut av landet. Jeg skal skrive mer om det senere,
Mannen min fikk lov til å levere søknad fra Norge og vente her fordi han kommer fra USA og hadde en fullført universitetsgrad. Vi måtte levere dokumentasjon på dette sammen med søknaden om familiegjenforening, men mer komplisert var det ikke. Her er en liste over hvem som kan være fritatt for å søke om visum for å besøke Norge.
For å regnes som faglært må man enten være utdannet til en slags fagarbeider (snekker, helsefag) som også finnes i utdanning for i Norge, eller man må ha fullført en universitetsgrad. Les mer om dette på UDI sine sider her.
Wednesday, June 17, 2015
Familiegjenforening for studenter
Studenter som drar på utveksling og forelsker seg utenfor EU havner ofte i en vanskelig situasjon. Det er tøft nok å skulle ta stilling til om man skal gifte seg eller ikke (midt oppi et intenst studie eller et avstandsforhold), men man må samtidig gå på frierferd til UDI. Den vanligste årsaken til avslag på søknad om familiegjenforening er at man ikke møter kravene til inntekt, og studenter er ikke kjent for å ha en superhøy inntekt. De som har studert i utlandet har gjerne ikke fast arbeid å komme tilbake til, og det er ikke uvanlig å bruke litt tid på å få sin første ordentlige jobb etter endt studium.
Etter at det var en del saker i media om studenter som slet i møte med UDI ble kravene i 2012 myket opp noe for studenter. Blant annet ble studenter unntatt fra kravet om inntekt i tidligere år, samt at partner i større grad kunne bidra til å nå inntektskravet.
Hvilke krav gjelder for studenter?
Inntektskravene som stilles til studenter er de samme uansett om dere søker familiegjenforening som ektefeller, samboere eller forlovede. Det eneste som skiller seg ut for studenter er at kravet til tidligere inntekt er fjernet og at partner kan være med på å møte inntektskravet. For å bli regnet som student MÅ du ha tatt minst 60 studiepoeng i året. Inntektskravet for nåværende inntekt er det samme for studenter som for de fleste andre (unntatt uføre og pensjonister).
UDI tar ikke særlig hensyn til semestersystemet de fleste skoler opererer med, og baserer seg på antall studiepoeng per skatteår. Det vil si at dersom du søker om familiegjenforening i 2015, får du fritak for krav til tidligere inntekt kun dersom du har tatt 60 studiepoeng til sammen i løpet av 2014 og kan dokumentere dette. Det eneste unntaket er dersom du fullførte din utdannelse sommeren/våren 2014. Da må du i stedet dokumentere at du tok 60 studiepoeng til sammen i løpet av siste studieår (høst 2013 og vår 2014 i dette eksempelet).
Hvordan kan partneren din bidra til at dere møter krav til inntekt?
Partneren din kan kun bidra til å nå inntektskravet via de samme typene inntekt som godkjennes for referansepersonen, samt at man kan vise til et gjeldende jobbtilbud. De relevante inntektsformene for de fleste vil være enten arbeidsinntekt eller faste, periodiske utbetalinger (for eksempel inntekt fra utleie av bolig eller utbetaling av noen form for pensjon eller tilsvarende). Penger på bok vil ikke kunne brukes. Inntekten, eventuelt den potensielle inntekten, til søker må dokumenteres på samme måte som beskrevet her.
Hvordan dokumentere at man har vært fulltidsstudent?
Det enkleste er å levere en karakterutskrift som viser antall studiepoeng for foregående år (dvs karakterutskrift for 2014 for de som søker i 2015, eller karakterutskrift for høst 2013 og vår 2014 for de som fullførte utdannelse i 2014). Dersom man har vært i utlandet eller ikke har noen ryddig måte å presentere oppnådde studiepoeng på, kan man be om en signert uttalelse fra rådgiver eller veiledningstjenesten på skolestedet.
Etter at det var en del saker i media om studenter som slet i møte med UDI ble kravene i 2012 myket opp noe for studenter. Blant annet ble studenter unntatt fra kravet om inntekt i tidligere år, samt at partner i større grad kunne bidra til å nå inntektskravet.
Hvilke krav gjelder for studenter?
Inntektskravene som stilles til studenter er de samme uansett om dere søker familiegjenforening som ektefeller, samboere eller forlovede. Det eneste som skiller seg ut for studenter er at kravet til tidligere inntekt er fjernet og at partner kan være med på å møte inntektskravet. For å bli regnet som student MÅ du ha tatt minst 60 studiepoeng i året. Inntektskravet for nåværende inntekt er det samme for studenter som for de fleste andre (unntatt uføre og pensjonister).
UDI tar ikke særlig hensyn til semestersystemet de fleste skoler opererer med, og baserer seg på antall studiepoeng per skatteår. Det vil si at dersom du søker om familiegjenforening i 2015, får du fritak for krav til tidligere inntekt kun dersom du har tatt 60 studiepoeng til sammen i løpet av 2014 og kan dokumentere dette. Det eneste unntaket er dersom du fullførte din utdannelse sommeren/våren 2014. Da må du i stedet dokumentere at du tok 60 studiepoeng til sammen i løpet av siste studieår (høst 2013 og vår 2014 i dette eksempelet).
Hvordan kan partneren din bidra til at dere møter krav til inntekt?
Partneren din kan kun bidra til å nå inntektskravet via de samme typene inntekt som godkjennes for referansepersonen, samt at man kan vise til et gjeldende jobbtilbud. De relevante inntektsformene for de fleste vil være enten arbeidsinntekt eller faste, periodiske utbetalinger (for eksempel inntekt fra utleie av bolig eller utbetaling av noen form for pensjon eller tilsvarende). Penger på bok vil ikke kunne brukes. Inntekten, eventuelt den potensielle inntekten, til søker må dokumenteres på samme måte som beskrevet her.
Hvordan dokumentere at man har vært fulltidsstudent?
Det enkleste er å levere en karakterutskrift som viser antall studiepoeng for foregående år (dvs karakterutskrift for 2014 for de som søker i 2015, eller karakterutskrift for høst 2013 og vår 2014 for de som fullførte utdannelse i 2014). Dersom man har vært i utlandet eller ikke har noen ryddig måte å presentere oppnådde studiepoeng på, kan man be om en signert uttalelse fra rådgiver eller veiledningstjenesten på skolestedet.
Subscribe to:
Posts (Atom)